miljøkvalitetsnorm for villrein

Publisert den

Det har lenge vært arbeidet med en såkalt Miljøkvalitetsnorm for villrein og den 23. juni ble den fastsatt av Kongen i statsråd.

Normen skal være et grunnlag for å vurdere alle villreinbestander i Norge ut fra en rekke ulike parametere. Det skal hjelpe til å sikre at vi fremdeles har livskraftige bestander med villrein i Norge.

Les mer om miljøkvalitetsnormen her.

Hva har dette å si for deg som jeger?

Dette er en gladnyhet for alle som er opptatt av å ta vare på villreinstammene. En av de mest sentrale måleparameterne i den nye normen er slaktevekt på kalv. Det er derfor viktig at alle jegere som feller kalv veier slaktet etter felling. Opplysninger som vekt, kjønn og fellingsdato skal legges inn i Hjorteviltregisteret eller appen Sett og skutt av den enkelte jeger. Det er ingen vits i å beregne vekta, det kan bli mer til skade enn nytte. Slaktet må veies nøyaktig og uten utbeining.

Hvorfor kalv?

Slaktevekt hos hjortevilt er et viktig mål på kondisjon og tilstanden i bestandene. I overvåkingsprogrammet for hjortevilt samles det rutinemessig inn slaktevekter og opplysninger om alder og kjønn på dyra som felles. I kvalitetsnormen for villrein har en valgt å sette fokus på slaktevekter hos kalv. Hvorfor bare kalv?

Slaktevekter hos voksne dyr er avhengig av en rekke forhold. Bukk vokser for eksempel gjennom store deler av livet og når sin maksimale størrelse først ved 7- 8 års alder. Gjennomsnittsvekta hos bukk er derfor avhengig av alderssammensetningen i stammen. Et godt eksempel i så måte er vektøkningen hos voksen bukk de seinere åra i Setesdal Ryfylke. Her har forvaltningen planmessig økt andelen bukk i stammen. Effekten av det har vært at bukkene lever lenger og gjennomsnittsvekta hos voksne bukker er nå vesentlig større enn tidligere.

Slaktevekta hos simler reflekterer at simlene lever et annet liv enn bukkene. I våre villreinstammer får de aller fleste simlene sin første kalv allerede når de er to år gamle. Dette til forskjell fra caribou i Nord-Amerika, som ofte er minst tre år gamle før de blir drektige. Kostnadene med å fø fram en kalv er såpass store at de færreste av villreinsimlene vokser noe særlig etter at de fyller tre år. Simler som ikke blir drektige kan derimot bygge opp både muskelmasse og fettlagre og har gjerne en slaktevekt som er 10 kilo mer enn de kalveførende simlene i samme bestand.

Hos kalvene er derimot slaktevekta stort sett avhengig av alder og hvilken mor de har. Kalvene er født i løpet av noen uker i mai, og de fortsetter også å vokse utover høsten. Bukkekalver er som regel omtrent en kilo tyngre enn simlekalvene. Man kan korrigere for disse forskjellene med å standardisere slaktevektene til simlekalv på en gitt dato om høsten. Derfor er det viktig at jegerne også leverer opplysninger om kjønn og fellingsdato.