For å ta vare på villreinen ble det sommeren 2020 fastsatt en miljøkvalitetsnorm av Klima- og miljødepartementet. Miljøkvalitetsnormen setter krav til 1) bestandsforholdene, 2) lavbeitene og 3) leveområde og menneskelig påvirkning.
Normen er retningsgivende. Dette følger av naturmangfoldloven § 13. Kvalitetsnormen skal være et solid styringsverktøy, både for miljøforvaltningen og for andre sektor- og planmyndigheter. Den skal være godt egnet til å si noe om tilstanden til villreinen og hvilke utfordringer arten møter i de ulike villreinområdene, og legge grunnlag for å vurdere hvilke tiltak forvaltningen kan sette i verk for å forbedre tilstanden.
Klassifiseringen av villreinområdene, som ble fullført i april 2022, viser hvilke faktorer som er de største utfordringene for hvert enkelt villreinområde. Målet er at minimum middels kvalitet for det enkelte villreinområde opprettholdes eller nås snarest mulig. På lengre sikt er det også et mål at de nasjonale villreinområdene skal ha god kvalitet[1].
Av de 10 nasjonale villreinområdene ble bare 4 områder vurdert til kategorien “middels”, de resterende 6 havnet alle i kategorien “dårlig”.
Helhetsvurderingen medførte at Knutshø villreinområde ble klassifisert til dårlig kvalitet, etter at delnorm 1 ble satt til dårlig delnorm 2 til god og delnorm 3 til middels kvalitet.
Det er måleparameter for «Kjønns- og alderskorrigert slaktevekt på kalv» i delnorm 1 som har vært utslagsgivende for klassifiseringen til dårlig kvalitet. Snittvektene de siste 5 årene er innenfor grenseverdien for middels kvalitet, men det er en statistisk sikker nedgang i vektene, noe som gjør at den endelige klassifiseringen blir «dårlig».
I påvirkningsanalysen for Knutshø står det følgende: «De negative trendene i slaktevekter hos kalv kan skyldes flere og eventuelt samvirkende faktorer.
Sterk beitebelastning på de tilgjengelige barmarksbeitene og eventuelle effekter av den dokumenterte parasittbelastningen kan sammen med andre forhold, slik som forstyrrelser fra omfattende ferdsel i terrenget, være mulige årsaker. I Knutshø er det utarbeidet flere forslag til avbøtende tiltak, bl.a. med å redusere ferdselen på enkelte veger, for eksempel i Einundalen. I Einundalen går deler av elva fra Fundin åpen om vinteren og er trolig en barriere. I tillegg til å se på tiltak for å lette reinens tilgang til beiteområder som i dag brukes lite, vil det også i Knutshø være nyttig å foreta en grundig bestandsdynamisk analyse for å se i hvilken grad klima og andre påvirkningsfaktorer kan bidra til å forklare den negative utviklingen i slaktevekter (jevnfør anbefalingene for Snøhetta).»
Les hele klassifiseringsrapporten her.
[1] Rolandsen, C.M., Tveraa, T., Gundersen, V., Røed, K.H., Tømmervik, H., Kvie, K., Våge, J., Skarin, A. & Strand, O. 2022. Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitets[1]norm for villrein. Første klassifisering – 2022. NINA Rapport 2126. Norsk institutt for naturforsk[1]ning.